Hvordan barn kommuniserer at de har det vanskelig vil variere fra barn til barn. En liste over signal vil derfor aldri kunne være fullstendig og signalene må sees i forhold til barnets alder og situasjon.

Brukermedvirkning innebærer at brukeren blir sett på som en likeverdig part i samtaler og beslutninger som angår hans eller hennes utfordring. Det viktigste i møtet er god kommunikasjon og at alle parter er åpne og lydhøre for hverandre. Vi følger rutine for brukermedvirkning for barn og unge.

Sammen skal vi klare Bedre Tanker Sammen i alle former for samarbeid der barn og unge er hovedpersonene.

Rutiner for samhandling med barn, unge og deres familier

BTS

BTS er en samhandlingsmodell for tjenester som møter gravide, barn, unge og foreldre det er knyttet undring eller bekymring til. Hensikten med BTS-modellen er å kvalitetssikre en helhetlig og koordinert innsats, uten at det blir brudd i oppfølgingen. BTS bidrar til tidlig innsats, samordning og medvirkning. BTS-modellen beskriver arbeidsprosesser og samhandling mellom tjenestene, og viser veien fra bekymring til handling.

Stafettlogg

Det er barnet og de foresatte som eier møtet og stafettloggen. Deres ønsker og opplevelser skal være sentrale i utviklingen og evalueringen av tiltakene.

Foreldre må samtykke til opprettelse av stafettlogg når barnet er under 18 år.

Klikk her og se ulike verktøy som kan inngå i samarbeidet.

Verktøy – Midtre Gauldal – BTS (bedreinnsats.no)

Individuell plan

Det er barnet og de foresatte som eier den individuelle planen. Deres ønsker og opplevelser skal være sentrale i utviklingen og evalueringen av målene i planen.

Barn-/ungesamtaler

Barnets stemme – retten til å bli sett og hørt

Alle barn har rett til å bli hørt og si sin mening i saker som angår dem. Dette gjelder uavhengig av alder og forutsetninger. Utgangspunktet er at barnet skal høres direkte. Barnet kan høres gjennom samtale, observasjon av atferd, kroppsspråk, foreldre eller andre.

Barnets stemme skal tillegges vekt ut fra barnets alder og modenhet. Hensynet til barnets beste skal alltid vurderes. I vurdering av barnets beste, vil barnets oppfatning være sentral. Det er imidlertid ikke alltid at barnets eller foreldrenes mening er til det beste for barnet.

Barnesamtaler i barnehagen

En barnesamtale er en planlagt samtale hvor barnet og en trygg voksen snakker om hvordan barnet har det i barnehagen. Samtalen legges opp etter hva barnet har behov for å snakke om, og kan foregå over tid. Slike samtaler kan brukes når barn går igjennom vanskelige perioder, eller opplever noe negativt.

Samtalen kan også brukes for å gi rett til å uttrykke sitt syn på barnehagens virksomhet og på saker som gjelder dem selv. Barnets stemme skal tillegges vekt ut fra barnets alder og modenhet.

Elevsamtale i skole

Elevsamtale er  samtale mellom lærer og elev der både faglig og sosialt fokus er vektlagt. Det er lagt til grunn i forskrift til opplæringslova at elever har rett til minst en samtale i halvåret. Samtalen inngår som del av retten til underveisvurdering.

Samtalen skal omhandle elevens faglige utvikling, sammen med ei vurdering av orden og atferd. Videre løfter forskrifta fram elevens rett til dialog om annen utvikling. Eleven har rett til jevnlig dialog med kontaktlæreren om sin utvikling i lys av opplæringslova § 1-1, generell del og prinsipp for opplæringa i læreplanverket. (Forskrift til opplæringsloven §3-8.)

Elevsamtalen er et verktøy for relasjonsbygging og klasseledelse, som en åpning for å avklare forventninger og sette nye mål, gi tilbakemeldinger, synliggjøre mestring og utvikling og motivere elever, og som et utgangspunkt for elevmedvirkning i vurdering for læring.

Ansvaret for elevsamtalen
Ifølge forskrift §3-11 har kontaktlærer ansvaret for å gjennomføre halvårssamtalen i fag. Dette ansvaret kan delegeres til faglærer. I ungdomsskolen vil dette være en relevant problemstilling, da det er flere faglærere inne og det er faglærer som gjennom sin kjennskap til fag og elevens kompetanse kan gi presise tilbake- og fremovermeldinger. Den jevnlige dialogen med eleven om anna utvikling er det kontaktlærer som har ansvar for (§3-8).

Utviklingssamtale i barnehage og skole

Barnehage:

Alle foreldre har behov for informasjon om barnets utvikling, og få vite at de har det godt den tiden de er i barnehagen. Barnehagene tilbyr derfor foreldre to samtaler med barnehagen i løpet av et barnehageår.

Utviklingssamtale i barnehagen er en fortrolig samtale mellom foreldrene og barnehagepersonalet. Her kan man få verdifull innsikt om barnets utvikling, trivsel og eventuelle konflikter.

Skole:

Opplæringsforskriften paragraf 20-3 sier at foreldre skal ha to utviklingssamtaler med kontaktlærer i året. Temaer for samtalene skal være hvordan eleven gjør det i de ulike fagene, hvordan eleven arbeider på skolen og hjemme, og om elevens sosiale utvikling.

Hvem skal delta i utviklingssamtalen?

  • Kontaktlærer.
  • Foreldre eller foresatte.
  • Eleven selv – om eleven ønsker dette – og fra og med fylte 12 år har han eller hun rett til å delta.
  • Faglærere, for eksempel om en elev har utfordringer i noen fag.

Om eleven selv er med i utviklingssamtalen kan dette også være en anledning til å gi en underveisvurdering. Utviklingssamtalen kan også ses i sammenheng med elevsamtalen som kontaktlæreren har med hver enkelt elev to ganger i året.

Prosjekter som involverer barn og unge stemmer

Prosjektet kommune 3.0 som skal gjennomføres i 2023 er innbyggerdialog/innbyggerretting  et sentralt element. Elevråd, ungdomsråd og ungdomsklubb være helt sentrale medspillere og aktører i prosjektet.

Implementeringen av BTS – bedre tanker sammen som skal gjennomføres i 2023 involverer barn, unge og deres familier. I 2023 skal BTS- handlingsveilederne og samhandlingsmodell tas i bruk av alle som jobber med barn og unge i Midtre Gauldal kommune. Evaluering, brukerundersøkelser og brukermedvirkning fra elevråd, ungdomsråd og brukeren av tjenestene er ett sentralt begrep. Gjennom implementeringsåret skal barn og unge være aktivt med på planleggingen av en markering på høsten 2023 der barn og unge skal være i fokus.

Individuell Plan

Hvis barnet er i en situasjon hvor det har behov for langvarige og koordinerte helse- og omsorgstjenester, har barnet rett til å få utarbeidet individuell plan (IP).

Rutiner for Individuell plan:

Koordinerende enhet: Koordinerende enhet, koordinator og individuell plan | Midtre Gauldal Kommune (mgk.no)

Lovverket:

Forvaltningsloven:

§ 13 – Tolkning av forvaltningsloven § 13 første ledd nr. 1 – identifisering av deltaker i et foretaks overtredelse av konkurranseloven § 11 – regjeringen.no

Pasient- og brukerrettighetsloven § 2-5):

https://www.helsedirektoratet.no/rundskriv/pasient-og-brukerrettighetsloven-med-kommentarer/rett-til-helse-og-omsorgstjenester-og-transport/rett-til-individuell-plan

Rehabilitering, habilitering, individuell plan og koordinator – Helsedirektoratet

Samarbeid om tjenester til barn, unge og deres familier – Helsedirektoratet

Informasjon Helse Norge:

Individuell plan – en rettighet – Helsenorge

Barnespor

BARNESPOR | Når barn er pårørende innen rus og psykisk helse

  • Praktiske samtaleverktøy som kan være en støtte i det daglige arbeidet i kommuner og spesialisthelsetjenester

  • Konkrete innspill som kan være til hjelp for å fange opp og kartlegge barn og foreldre.

  • Konkrete forslag til hvordan ulike samtaler kan foregå

  • Samtaleverktøyene gir ingen «fasit», men må tilpasses enhver situasjon. Alle barn og familier er unike og må møtes forskjellig
  • Det er viktig å presisere at Barnespor er ment som et supplement til andre verktøy. For fordypning vises det til vår oversikt over ressurser