Brukermedvirkning innebærer at brukeren blir sett på som en likeverdig part i samtaler og beslutninger som angår brukerens utfordring. Det viktigste i møtet er god kommunikasjon og at alle parter er åpne og lydhøre for hverandre. Midtre Gauldal kommune jobber etter Pasient og brukerrettighetsloven og rutine for barn og unges brukermedvirkning.

I Midtre Gauldal benyttes metoden BTS for å sikre både tidlig innsats og brukermedvirkning helt fra første bekymring eller meldte hjelpebehov.

Barn og unge som pårørende

Ansatte

Ansatte i Midtre Gauldal kommune skal benytte kommunens

BTS-veileder BTS-veileder – Midtre Gauldal – BTS (bedreinnsats.no) og igangsette hjelp og støtte til barn, ungdom og søsken som pårørende.

Noen andre nyttige nettsider:

Helsepersonell

Helsepersonell som yter helsehjelp til en pasient med psykisk sykdom, rusmiddelavhengighet eller alvorlig somatisk sykdom eller skade skal bidra til å ivareta pasientens mindreårige barn, barn under 18 år.

Helsepersonell skal videre bidra til at pasienten/foreldrene hører på og legger vekt på barnets mening i tråd med barnets alder og modenhet. Helsepersonellet kan tilby barnet å ta del i en samtale, forutsatt at pasienten samtykker, og at samtalen er til barnets beste.

Ressurser til helsepersonell til samtale med voksne og barn:

I akutte situasjoner der den voksne, på grunn av sin helsetilstand, ikke kan ta hånd om barnet, er det avgjørende at helsepersonell forsikrer seg om at barn har tilsyn og omsorg av en annen voksen.

I planlagte og i langvarige behandlingsforløp, kan en bruke mer tid i arbeidet med avklaringen av barnas omsorgssituasjon.

For å avklare omsorgssituasjonen til barn som pårørende må helsepersonell vurdere følgende:

  • Er foreldrene i stand til å bistå barnet med problemer og belastninger?
  • Får barnet tilstrekkelig følelsesmessig støtte, oppfølging og trygghet ut fra sin alder og utvikling og den aktuelle situasjonen med sykdom hos forelderen?
  • Hvordan er dagliglivet for barnet organisert og ivaretatt med hensyn til struktur og rutiner?
  • Ved sykdom, funksjonsnedsettelser eller spesielle behov hos barnet eller ungdommen, hva er eksisterende hjelpetiltak eller kontakt med hjelpeinstanser?
  • Tar voksne ansvar for praktiske oppgaver i hjemmet?
  • Tar voksne ansvar for eventuelle omsorgsoppgaver for den syke?
  • Har barnet roller og ansvar i hjemmet eller overfor den syke, som burde ha vært utført av voksne omsorgsgivere?

Når det er identifisert barn som pårørende med behov for oppfølging, bør det avklares hvilken fagperson i pasientens ansvarsgruppe som skal ivareta barneperspektivet. Både i akutte og mer langvarige situasjoner er det særlig viktig å fange opp situasjoner der barn har få eller ingen andre omsorgspersoner utenom forelderen som er syk.

www.helsedirektoratet.no/veiledere/parorendeveileder/informasjon-og-stotte-til-barn-som-parorende

Elevråd i grunnskolen

Skolene i Midtre Gauldal har elevråd. Hver klasse velger en tillitselev. Den personen vil snakke på vegne av klassen i elevrådet, og dersom klassen trenger å ta opp noe på skolen. Elevrådet består av alle tillitselever på skolen og tar opp saker på vegne av alle elvene på skolen.

Opplæringsloven § 11-2: Elevrådet skal fremme fellesinteressene til elevene på skolen og arbeide for å skape godt lærings- og skolemiljø. Rådet skal også kunne uttale seg i og komme med framlegg i saker som gjelder nærmiljøet til elevene.

Foreldreutvalg i grunnskolen (FAU)

Foreldrerådet velger et arbeidsutvalg, FAU. FAU representerer alle foreldrene ved skolen. FAU skal sikre at foreldrene har reell medvirkning, fremme foreldrenes felles interesser og medvirke til at elevene og foreldrene kan ta aktiv del i arbeidet med å skape et godt skolemiljø. Foreldrene i en klasse velger én eller flere representanter til FAU og én eller flere klassekontakter. Det er FAU selv som bestemmer hvor mange foreldrerepresentanter fra hver klasse som skal sitte i FAU. Derfor kan det være litt forskjellig organisering av foreldresamarbeidet og FAU ved hver enkelt skole.

Foreldrene skal også være representert i de andre samarbeidsforaene som finnes på skolen som samarbeidsutvalget (SU).

Opplæringsloven  § 11-4

Samarbeidsutvalg i grunnskolen (SU)

Ved alle norske skoler skal det finnes et samarbeidsutvalg (SU) eller et driftsstyre. Disse utvalgene skal bestå av representanter fra foreldrene, elevene, undervisningspersonale, andre tilsatte og to representanter fra kommunen, hvor rektor er den ene. Foreldrerepresentantene skal, ifølge opplæringsloven § 11-4, være fra FAU. Den ene representanten skal være FAU-lederen.

Samarbeidsutvalget har rett til å uttale seg i alle saker som gjelder skolen, men er kun et rådgivende organ, og har ikke beslutningsmyndighet.

Som SU-representant er oppgaven din å la alle foreldrene bli hørt, og å komme med råd og innspill til sakene som blir tatt opp.

Foreldreutvalg i barnehagen (FAU)

Foreldrerådet er et lovpålagt organ som består av alle foreldrene i barnehagen. Her kan de møtes, diskutere ønske og behov og komme med forslag til barnehagen. Det er viktig med gode rammer som definerer ansvarsområde, oppgaver og hvor mange møter som skal arrangeres per år. Struktur skaper engasjement. Typiske oppgaver kan være å fremme interessene til foreldrene, bidra til å skape et godt miljø for barna og velge representanter til samarbeidsutvalget. Dersom det er sett ei maksgrense for foreldrebetaling (etter § 20 om foreldrebetaling), er det bare foreldrerådet som kan samtykke til foreldrebetaling utover dette.

Det er foreldrerådet – altså alle foreldrene i barnehagen som avgjør om de ønsker FAU – foreldrerådets arbeidsutvalg i barnehagen. I motsetning til SU så er ikke FAU et lovpålagt utvalg, men likevel vel mange barnehager å opprette et FAU. Her kommer ei kjapp innføring om FAU:

  • Det er foreldrerådet som avgjør om de skal ha et FAU. Barnehagestyrer kan ikke nekte foreldrerådet å opprette et FAU.
  • Ofte velges representanter fra alle avdelingene i barnehagen.
  • FAU skal være bindeleddet mellom foreldrene og barnehagen i saker som angår flere enn kun eget barn.
  • FAU skal fremme foreldregruppas fellesinteresser overfor barnehagen og jobbe for et godt barnehagemiljø.
  • Det bør utarbeides vedtekter for FAU – disse bør beskrive kva FAU har ansvar for og mandat til i barnehagen.
  • FAU tar opp saker foreldrene melder inn og kan formidle dette videre til SU.

Samarbeidsutvalg i barnehagen (SU)

Samarbeidsutvalget (SU) skal være et rådgivende, kontaktskapende og samordnende organ. Samarbeidsutvalget består av foreldre og ansatte i barnehagen, slik at hver gruppe er likt representert. Barnehagens eier kan delta etter eget ønske, men ikke med flere representanter enn hver av de andre gruppene.

Samarbeidsutvalget skal bestå av like mange foreldre og barnehageansatte. Barnehagestyreren har ansvaret for å opprette utvalget og sette dagsorden, men det er bare foreldre og ansatte som har stemmerett. Er barnehagen kommunal, blir eieren representert av én eller flere lokalpolitikere/kommunestyrerepresentanter.

Som SU-representant er oppgaven din å la alle foreldrene bli hørt, og å komme med råd og innspill til sakene som blir tatt opp.

Ungdataundersøkelse

Ungdataundersøkelsen

Det har vært gjennomført ungdataundersøkelser for ungdomsskole- og videregåendeelever i Midtre Gauldal kommune i 2015, 2018 og 2021. Ungdataundersøkelsen for 5.-7. trinn er ikke gjennomført i Midtre Gauldal kommune.
Ungdata er lokale barn- og ungdomsundersøkelser der skoleelever over hele landet svarer på spørsmål om hvordan de har det, og hva de driver med på fritiden. Undersøkelsene er tilpasset barn og ungdom på mellomtrinnet (5.-7.-trinn), ungdomstrinnet og i videregående opplæring.

Ungdata-undersøkelsene omfatter et bredt spekter av temaområder. De som svarer på undersøkelsen får spørsmål om foreldre, venner, skole, lokalmiljø, fritidsaktiviteter, helse og trivsel. På ungdomstrinnet og i videregående opplæring er det også med spørsmål om rusmiddelbruk, seksualitet, risikoatferd og vold. Spørsmålene i Ungdata dekker helheten i barn og ungdomsliv. Les mer om spørreskjemaet her: https://www.ungdata.no/sporreskjemaet/

Siden 2010 har 915 000 ungdommer fra nesten samtlige norske kommuner deltatt i ungdomsdelen av Ungdata-undersøkelsene, og siden 2017 har over 150 000 barn på mellomtrinnet (5.-7. trinn) svart på Ungdata junior-undersøkelsen. Ungdata gir dermed et godt innblikk i hvordan det er å være ung i Norge i dag.

Velferdsforskningsinstituttet NOVA ved OsloMet – storbyuniversitetet er ansvarlig for gjennomføringen av Ungdata-undersøkelsene i samarbeid med landets sju regionale kompetansesentre innen rusfeltet (KORUS). Samarbeidet er knyttet til gjennomføringen av de lokale Ungdata-undersøkelsene, og utviklingen av Ungdata som et verktøy for kommuner og fylkeskommuner.

NOVA har det overordnede faglige og juridiske ansvaret for å undersøkelsene, og for å sikre at datainnsamlingen foregår i tråd med lover, regler og etiske retningslinjer. Ungdata-sekretariatet på NOVA koordinerer og administrerer alle undersøkelsene.

KORUS har ansvar for å bistå kommunene og fylkeskommunene i sin region med planlegging og gjennomføringen av undersøkelsen, samt veiledning og analyse knyttet til tolkning av resultatene.

Kommuner og fylkeskommuner er ansvarlige for den praktiske gjennomføringen i samarbeid med skolene.

Helsedirektoratet finansierer Ungdata gjennom et årlig tilskudd via statsbudsjettet. Tilskuddet dekker gratistilbudet til kommuner og fylkeskommuner og sekretariatet ved Ungdatasenteret.

Rapport MGK ungdomsskoleelever 2018

Rapport MGK videregående elever 20218

Rapport MGK ungdomsskoleelever 2021

Rapport MGK videregående elever 2021

Andre opplysninger: https://www.ungdata.no/

Barnevern

Alle barn og unge som har kontakt med barnevernet har rett til å klage. Det gjelder uansett hvor de bor. De kan snakke med kontaktpersonen i barneverntjenesten, men hvis det er vanskelig kan du kontakte de som jobber hos statsforvalteren.

Jf. barnevernloven §1-4 har alle barn som er i stand til å danne seg egne synspunkter, rett til å medvirke i alle forhold som vedrører barnet etter denne loven. Barnet skal få tilstrekkelig og tilpasset informasjon og har rett til fritt å gi uttrykk for sine synspunkter. Barnet skal bli lyttet til, og barnets synspunkter skal vektlegges i samsvar med barnets alder og modenhet.

NAV

NAV Midtre Gauldal har et brukerutvalg som møtes minst 2 ganger årlig. Brukerutvalget består av representanter fra interesseorganisasjoner som for eksempel Funksjonshemmedes Fellesorganisasjon i tillegg til representanter på ledernivå fra NAV-kontorene. I Midtre Gauldal har vi et felles brukerutvalg med NAV Melhus, NAV Skaun og NAV Oppdal/Rennebu. Mandatet til brukerutvalget er å være rådgiver, erfaringsbank, rapportør, initiativtaker og en kanal for gjensidig åpenhet. Mer informasjon om brukermedvirkning på alle nivå i NAV finnes her: Brukermedvirkning i NAV

I all oppfølging fra NAV skal brukermedvirkning og barneperspektivet være en viktig faktor som skal vektlegges.

Dersom tjenestemottaker er uenig en avgjørelse (enkeltvedtak) eller mener at han/hun har fått dårlig behandling av NAV kan vedkommende sende klage eller serviceklage til NAV. Mer informasjon om hvordan gi tilbakemelding til NAV finnes her: Tilbakemelding til NAV

Framgangsmåten om hvordan man setter fram en klage på kommunale tjenester finnes i alle vedtak eller man kan kan ta kontakt NAV-kontoret.